Codjowaedje e neyerlandès

Èn årtike di Wikipedia.
Cisse pådje ci n' est co k' on djermon, dj' ô bén k' el pådje est djusse sibåtcheye, eyet co trop tene ; et s' divreut ele ecråxhî ene miete. Si vos avoz des cnoxhances so ç' sudjet ci, vos nos ploz aidî, clitchîz sol loyén « candjî l' pådje » po radjouter des informåcions.

Tins[candjî | candjî l’ côde wiki]

Les tins e neyerlandès rimnut avou les tins e walons, å contråve di l' inglès wice c' est pus målåjhey. Mins néren, les cognes des viebes (tot ci ki est cawete et tchik et tchak) sont pus djondant di l' inglès ki do walon. Li walon, sins conter les dobes erî-tins, a dijh-ût diferins tins, a l' apozite di neyerlandès, k' i gn' a soulmint dijh.

Simpe[candjî | candjî l’ côde wiki]

OTT[candjî | candjî l’ côde wiki]

L' OTT (Onvoltooid Tegenwoordige Tijd[1]) est l' indicatif prezintrece, e neyerlandès.

Hebben (Aveur ; Awè)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik heb een auto Dj' a ene vweteure Soulmint l' bodje
Atôtchî Je hebt een auto T' as ene vweteure

(Vos avoz ene vweteure)

Bodje + t
Riwaitant Hij heeft een auto Il a ene vweteure Disrîlé
Cåzants We/Jullie/Ze

hebben een auto

Nos avans ene vweteure Infinitif prezintrece
Atôtchîs Vos avoz ene vweteure
Riwaitants Ils ont ene vweteure

Zijn (Esse ; Sey)

Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik ben een student Dji so on studiant Disrîlé
Atôtchî U bent een student T' es on studiant

(Vos estoz on studiant)

Disrîlé (Cåzant) + t
Riwaitant Ze is een auto Ele est ene studiante Disrîlé
Cåzants We/Jullie/Ze

zijn studenten

Nos estans des studiants Infinitif prezintrece
Atôtchîs Vos estoz des studiants
Riwaitants Eles sont des studiants

Po les erîlés viebes, li modele "werken" (vir tåvlea) toûne todi avou les ôtes rîlés viebes k' ont l' cawete "-en", djô bén cåzumint tos les viebes, ecsepté "zijn" (vir tåvlea padzeu) eyet "gaan" (vir el deujhinme tåvlea padri) avou tos ses djérivés. Li rîle dins l' shuvant tåvlea est li-minme, ki ci soeye avou les viebes dont leus bodjes s' finixhèt avou : -ch ; -f ; -k ; -p ; -s ; -t, come werken. Obén avou les ôtes viebes s' finixhant e-n "-en", come vragen. Mins nerén, i gn' egziste des disrîlés avou cist infinitif.

Rîlé viebe (-en) — Werken (Bouter) // Vragen (Dmander)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik werk zaterdag

Ik vraag hem

Dji boute semdi

Dji lu dmande

Soulmint l' bodje
Atôtchî Je/Hij werkt zaterdag

Je/Hij vraagt hem

To boute semdi

(Vos boutez semdi)

To lu dmande

(Vos lu dmandez)

Bodje + t
Riwaitant I boute semdi

I lu dmande

Cåzants We/Jullie/Ze

werken een auto

We/Jullie/Ze

vragen hem

Nos boutans semdi

Nos lu dmandans

Infinitif prezintrece
Atôtchîs Vos boutez semdi

Vos lu dmandez

Riwaitants Is boutnut semdi

Is lu dmandnut

OVT[candjî | candjî l’ côde wiki]

L' OVT (Onvoltooid Verleden Tijd[1]) est l' indicatif erirece durant, e neyerlandès.

Hebben (Aveur ; Awè)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/Je/Hij

had een hond

Dj' aveu on tchén Disrîlé
Atôtchî T' aveus on tchén

(Vos avîz on tchén)

Riwaitant Il aveut on tchén
Cåzants We/Jullie/Ze

hadden een auto

Nos avéns on tchén Disrîlé + Pluriyal
Atôtchîs Vos avîz on tchén
Riwaitants Ils avént on tchén

Zijn (Esse ; Sey)

Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/U/Ze

was zeer klein

Dj' esteu foirt pitit Disrîlé
Atôtchî T' esteus foirt pitit

(Vos estoz foirt pitit)

Riwaitant Ele esteut foirt pitite
Cåzants We/Jullie/Ze

waren zeer klein

We esténs foirt pitits Bodje (wa-) + Disrîlé pluriyal
Atôtchîs Vos estîz foirt pitits
Riwaitants Elles estént foirt pitites

Contråvmint al OTT (Indicatif prezintrece), i gn' egziste deus erîlés modeles :

- Werken (on viebe dont l' bodje s' finixhe avou : -ch ; -f ; -k ; -p ; -s ; -t). Roci, l' bodje di werken s' finixhe avou : -k

- Vragen (on viebe dont l' bodje s' finixhe nén avou : -ch ; -f ; -k ; -p ; -s ; -t). Roci, l' bodje di vragen s' finixhe avou : -g

Portant ces deus rîlés modeles ont brånmint d' ravizances. Li piceure des cossounike sons : -ch ; -f ; -k ; -p ; -s eyet -t, est k' ces sons rola sont des soudes cossounes.

Rîlé viebe (-en), prumî modele — Werken (Bouter)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/Je/Hij

werkte in Oostende

Dji boutéve a Ostinde

To boutéves a Ostinde

(Vos boutîz a Ostinde)

I boutéve a Ostinde

Bodje + te
Atôtchî
Riwaitant
Cåzants We/Jullie/Ze

werkten in Oostende

Nos bouténs a Ostinde

Vos boutîz a Ostinde

Is boutént a Ostinde

Bodje + ten
Atôtchîs
Riwaitants
Rîlé viebe (-en), sigond modele — Vragen (Dmander)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/Je/Hij

vraagde iets

Dji dmandéve åk

To dmandéves åk

(Vos dmandîz åk)

I dmandéve åk

Bodje + de
Atôtchî
Riwaitant
Cåzants We/Jullie/Ze

vraagden iets

Nos dmandés åk

Vos dmandîz åk

Is dmandént åk

Bodje + den
Atôtchîs
Riwaitants

Erîs[candjî | candjî l’ côde wiki]

VTT[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li VTT (Voltooid Tegenwoordige Tijd[1]) est l' indicatif ripassé prezint, e neyerlandès. El madjorité prind l' aidant viebe hebben (aveur ; awè), mins des ôtes prindèt l' aidant viebe zijn (esse ; sey) ey end egzistêye ene dierinne categoreye di viebes ki polnut s' codjower avou les deus. Li pout awè ene seure lodjike. På egzimpe, les viebes d' mouvmints : gaan (aler), lopen (coure obén mårtchî), rijden (kidure) et tchik et tchak, si codjownut avou l' viebe : zijn. Des viebes ki polnut s' codjower avou les deus aidants, s' codjownut avou l' onk e sacwants cas ey avou l' ôte dins des ôtes cas.

Hebben (Aveur ; Awè), come aidant viebe. Rîlé viebe (-en), prumî modele

— Werken (Bouter)

Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik heb in een winkel gewerkt Dj' a bouté dins on botike (Betchete) Ge-

+

Bodje do normå viebe

+

(Cawete) -t

Atôtchî U hebt in een winkel gewerkt T' as bouté dins on botike

(Vos avoz bouté dins on botike)

Riwaitant Ze heeft in een winkel gewerkt Elle a bouté dins on botike
Cåzants We/Jullie/Ze

hebben in een winkel gewerkt

Nos avans bouté dins on botike
Atôtchîs Vos avoz bouté dins on botike
Riwaitants Elles ont bouté dins on botike
Hebben (Aveur ; Awè), come aidant viebe. Rîlé viebe (-en), sigond modele — Vragen (Dmander)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik heb haar gevraagd Dj' a dmandé a leye (Betchete) Ge-

+

Bodje do normå viebe

+

(Cawete) -d

Atôtchî Je hebt haar gevraagd T' as dmandé a leye

(Vos avoz dmandé a leye)

Riwaitant Hij heeft haar gevraagd Il a dmandé a leye
Cåzants We/Jullie/Ze

hebben haar gevraagd

Nos avans dmandé a leye
Atôtchîs Vos avoz dmandé a leye
Riwaitants Ils ont dmandé a leye

Zijn (Esse ; Sey), come aidant viebe. Rîlé viebe (-en), prumî modele

— Zaken (Låtchî)

Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik ben gezaakt voor mijn eerste bachelor Dj' a låtchî èm prumîre bac (Betchete) Ge-

+

Bodje do normå viebe

+

(Cawete) -t

Atôtchî Je bent gezaakt voor jouw eerste bachelor T' as låtchî èt prumîre bac

(Vos avoz låtchî vosse prumîre bac)

Riwaitant Hij is gezaakt voor zijn eerste bachelor Il a låtchî ès prumîre bac
Cåzants We/Jullie/Ze

zijn gezaakt voor onze/jullie/hun eerste bachelor

Nos avans låtchî nosse prumîre bac
Atôtchîs Vos avoz låtchî vosse prumîre bac
Riwaitants Ils ont låtchî leu prumîre bac
Zijn (Esse ; Sey), come aidant viebe. Rîlé viebe (-en), sigond modele — Slagen (Adiercî)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik ben geslaagd voor mijn zesde middelbaar Dj' a adiercî èm reto (Betchete) Ge-

+

Bodje do normå viebe

+

(Cawete) -d

Atôtchî U bent geslaagd voor uw zesde middelbaar T' as adiercî èt reto

(Vos avoz adiercî vosse reto)

Riwaitant Ze is geslaagd voor haar zesde middelbaar Elle a adiercî ès reto
Cåzants We/Jullie/Ze

zijn geslaagd voor mijn onze/jullie/hun middelbaar

Nos avans adiercî nosse reto
Atôtchîs Vos avoz adiercî vosse reto
Riwaitants Elles ont adiercî leu reto

VVT[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li VVT (Voltooid Verleden Tijd[1]) est l' indicatif ripassé erirece durant, e neyerlandès. Li VVT, come li VTT, uze des aidants viebes ki variynut sorlon les viebes. Li principe est l' minme, ecsepté k' l' aidant viebe est codjowé ål erirece.

Hebben (Aveur ; Awè), come aidant viebe. Rîlé viebe (-en), prumî modele

— Werken (Bouter)

Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik had vandaag veel gewerkt Dj' aveu brånmint bouté enute (Betchete) Ge-

+

Bodje do normå viebe

+

(Cawete) -t

Atôtchî U had vandaag veel gewerkt T' aveus brånmint bouté enute

(Vos avîz brånmint bouté enute)

Riwaitant Ze had vandaag veel gewerkt Elle aveut brånmint bouté enute
Cåzants We/Jullie/Ze

hadden vandaag veel gewerkt

Nos avéns brånmint bouté enute
Atôtchîs Vos avîz brånmint bouté enute
Riwaitants Elles avént brånmint bouté enute
Hebben (Aveur ; Awè), come aidant viebe. Rîlé viebe (-en), sigond modele — Vragen (Dmander)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik had een antwoord gevraagd Dj' aveu dmandé on respondaedje (Betchete) Ge-

+

Bodje do normå viebe

+

(Cawete) -d

Atôtchî Je had een antwoord gevraagd T' aveus dmandé on respondaedje

(Vos avîz dmandé on respondaedje)

Riwaitant Hij had een antwoord gevraagd Il aveut dmandé on respondaedje
Cåzants We/Jullie/Ze

hadden een antwoord gevraagd

Nos avéns dmandé on respondaedje
Atôtchîs Vos avîz dmandé on respondaedje
Riwaitants Ils avént dmandé on respondaedje

Zijn (Esse ; Sey), come aidant viebe. Rîlé viebe (-en), prumî modele

— Zaken (Låtchî)

Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik was gezaakt voor de rijproef Dj' aveu låtchî èm egzamin d' permis (Betchete) Ge-

+

Bodje do normå viebe

+

(Cawete) -t

Atôtchî Je was gezaakt voor de rijproef T' aveus låtchî èm egzamin d' permis

(Vos avîz låtchî èm egzamin d' permis)

Riwaitant Hij was gezaakt voor de rijproef Il aveut låtchî èm egzamin d' permis
Cåzants We/Jullie/Ze

waren gezaakt voor de rijproef

Nos avéns låtchî èm egzamin d' permis
Atôtchîs Vos avîz låtchî èm egzamin d' permis
Riwaitants Ils avént låtchî èm egzamin d' permis
Zijn (Esse ; Sey), come aidant viebe. Rîlé viebe (-en), sigond modele — Slagen (Adiercî)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik ben altijd geslaagd Dj' aveu todi adiercî (Betchete) Ge-

+

Bodje do normå viebe

+

(Cawete) -d

Atôtchî U bent altijd geslaagd T' aveus todi adiercî

(Vos avîz todi adiercî)

Riwaitant Ze is altijd geslaagd Elle aveut todi adiercî
Cåzants We/Jullie/Ze

zijn altijd geslaagd

Nos avéns todi adiercî
Atôtchîs Vos avîz todi adiercî
Riwaitants Elles avént todi adiercî

Simpe modåliteye[candjî | candjî l’ côde wiki]

OTTT[candjî | candjî l’ côde wiki]

L' OTTT, obén lomé eto : OTTkT (Onvoltooid tegenwoordige toekomende tijd[2]) est l' indicatif futurrece, e neyerlandès. Come li pus sovint e-n inglès, l' OTTT uze on aidant viebe k' est : zullen. On-z uze, kécfeye, eto on aidant viebe e walon : aler (et tchik et tchak). Zullen, roci, est codjowé ål indicatif prezintrece.

Zullen, come aidant viebe — Eten (Mindjî ; Mougnî)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik zal 's avonds eten Dji mindjrè/mougnrè å swer Suddjet

+

zal

+

Complemints

+

Infinitif då viebe

Atôtchî Jij zal 's avonds eten To mindjrès/mougnrès å swer

(Vos mindjroz/mougnroz å swer)

Riwaitant Hij zal 's avonds eten I mindjrè/mougnrè å swer
Cåzants We zullen 's avonds eten Nos mindjrans/mougnrans å swer Suddjet

+

zullen

+

Complemints

+

Infinitif då viebe

Atôtchîs Jullie zullen 's avonds eten Vos mindjroz/mougnroz å swer
Riwaitants Ze zullen 's avonds eten Is mindjress/mougnress å swer

OVTT[candjî | candjî l’ côde wiki]

L' OVTT, obén lomé eto : OVTkT (Onvoltooid verleden toekomende tijd[2]) est li condicioneu prezintrece, e neyerlandès. Come l' OTTT, l' OVTT uze eto l' aidant viebe, zullen. Mins nerén, ci dierin est codjowé ål erirece durant roci, al plaece d' el prezintrece.

Zullen, come aidant viebe — Studeren (Estudyî — Studyî — Situdyî)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik zou studeren als er geen lawaai was Dji studeyreu s' i gn' aveut pont d' potin Suddjet

+

zou

+

Complemints

+

Infinitif då viebe

Atôtchî Jij zou nu studeren als er geen lawaai was To studeyreus s' i gn' aveut pont d' potin

(Vos studeyrîz s' i gn' aveut pont d' potin)

Riwaitant Hij zou nu studeren als er geen lawaai was I studeyreut s' i gn' aveut pont d' potin
Cåzants We zouden nu studeren als er geen lawaai was Nos studeyréns s' i gn' aveut pont d' potin Suddjet

+

zouden

+

Complemints

+

Infinitif då viebe

Atôtchîs Jullie zouden nu studeren als er geen lawaai was Vos studeyrîz s' i gn' aveut pont d' potin
Riwaitants Ze zouden nu studeren als er geen lawaai was Is studeyrént s' i gn' aveut pont d' potin

Erî modåliteye[candjî | candjî l’ côde wiki]

VTTT[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li VTTT, obén lomé eto : VTTkT (Voltooid tegenwoordige toekomende tijd[2]) est l' indicatif ripassé futurrece, e neyerlandès.

Zullen, come aidant viebe — Eten (Mindjî ; Mougnî)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik zal vandaag gegeten hebben Dji årè mindjî/mougnî enute Suddjet

+

zal

+

Complemints

+

Pårticipe erirece då viebe

+

Infinitif di l' aidant viebe

Atôtchî Jij zal vandaag eten hebben T' årès mindjî/mougnî enute

(Vos åroz mindjî/mougnî enute)

Riwaitant Hij zal vandaag gegeten hebben Il årè mindjî/mougnî enute
Cåzants We zullen vandaag gegeten hebben Nos årans mindjî/mougnî enute Suddjet

+

zullen

+

Complemints

+

Pårticipe erirece då viebe

+

Infinitif då viebe

Atôtchîs Jullie zullen vandaag gegeten hebben Vos åroz mindjî/mougnî enute
Riwaitants Ze zullen vandaag gegeten hebben Ils åront mindjî/mougnî enute

VVTT[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li VVTT, obén lomé eto : VVTkT(Voltooid verleden toekomende tijd[2]) est li condicioneu erirece, e neyerlandès.

Zullen, come aidant viebe — Studeren (Estudyî — Studyî — Situdyî)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik zou zonder dit lawaai gestudeerd hebben Dj' åreu studyî sins 'ç potin Suddjet

+

zou

+

Complemints

+

Pårticipe erirece då viebe

+

Infinitif då viebe

Atôtchî U zou zonder dit lawaai gestudeerd hebben T' åreu studyî sins 'ç potin

(Vos årîz studyî sins 'ç potin)

Riwaitant Ze zou zonder dit lawaai gestudeerd hebben Elle åreu studyî sins 'ç potin
Cåzants We zouden zonder dit lawaai gestudeerd hebben Nos åréns studyî sins 'ç potin Suddjet

+

zouden

+

Complemints

+

Pårticipe erirece då viebe

+

Infinitif då viebe

Atôtchîs Jullie zouden zonder dit lawaai gestudeerd hebben Vos årîz studyî sins 'ç potin
Riwaitants Ze zouden zonder dit lawaai gestudeerd hebben Elles årént studyî sins 'ç potin

Viebes[candjî | candjî l’ côde wiki]

Disrîlés[candjî | candjî l’ côde wiki]

Lisse[candjî | candjî l’ côde wiki]

[3][4][5]
Infinitif e walon Infinitf e neyerlandès Indicatif Erirece Durant

(Singulî — Pluriyal)

Pårticipe Erirece
Aler (aidant viebe då futurrece) Zullen Zou — Zouden /
Aler (ene sadju) Gaan Ging — Gingen Gegaan
Aveur — Awè Hebben Had — Hadden Gehad
Brotchî Stuiven Stoof — Stoven Gestoven
Cachî Zoeken Zocht — Zochten Gezocht
Cmichî a fé ene sacwè

Endaler

Tijgen Toog — Togen Getogen
Coure

Mårtchî

Lopen Liep — Liepen Gelopen
Didjuner Ontbijten Ontbeet — Ontbeten Ontbeten
Djurer

Ferdomer

Zweren Zwoor — Zworen Gezworen
Divni Worden Werd — Werden Geworden
Esse — Sey Zijn Was — Waren Geweest
Esse ashî — Sey ashî Zitten Zat — Zaten Gezeten
Esse coutchî — Sey coutchî Liggen Lag — Lagen Gelegen
Esse di stampé — Sey di stampé Staan Stond — Stonden Gestaan
Esse dizôrné

Mander escuze

Spijten Speet — Speten Gespeten

Mete åk (dins ene sacwè)

Doen Deed — Deden Gedaan
Fé on håynaedje Bieden Bood — Boden Geboden
Griper Klimmen Klom — Klommen Geklommen
Kidure Rijden Reed — Reden Gereden
Mindjî — Mougnî Eten At — Aten Gegeten
Pinde Hangen Hing — Hingen Gehangen
Prinde Nemen Nam — Namen Genomen
Rwaitî Kijken Keek — Keken Gekeken
Viziter Bezoeken Bezocht — Bezochten Bezocht
Voleur Willen Wilde — Wilden

Wou — Wouden

Gewild

Prumire troke[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li prumire troke des disrîlés viebes est li pus grosse troke d' el djinre e neyerlandès. Come totes les ôtes trokes, li prumire a, å moens, ene fonetike rîle : ..-/ɛɪ/-....-/e/-....-/e/-.[6] I gn' egziste cwatre dzo-trokes :

Disrîlés viebe (prumîre troke erîlé) — Kijken (Rwaitî)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/Je/Hij

keek de televisie

Dji rwaitive el televuzion Kijk => Keek

ij => eek

Atôtchî To rwaitives el televuzion

(Vos rwaitîz el televuzion)

Riwaitant I rwaitive el televuzion
Cåzants We/Jullie/Ze

keken

Nos rwaiténs el televuzion Kijken => Keken

ij => ek

Atôtchîs Vos rwaitîz el televuzion
Riwaitants Is rwaitént el televuzion
Disrîlés viebe (prumîre troke disrîlé : V => F) — Blijven (Dimorer)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/U/Ze

bleef thuis

Dji dmoréve al måjhone Blijv => Bleef

ijv => eef

Atôtchî To dmoréves al måjhone

(Vos rwaitîz al måjhone)

Riwaitant I dmoréve al måjhone
Cåzants We/Jullie/Ze

bleven thuis

Nos dmoréns al måjhone Blijven => Bleven

ijv => ev

Atôtchîs Vos dmorîz al måjhone
Riwaitants Is dmorént al måjhone
Disrîlés viebe (prumîre troke disrîlé) — Spijten (Esse dizôrné/Mander escuze)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/Je/Hij speet ervan. Dji so dizôrné po çoula Spijt => Speet

ijt => eet

Atôtchî T' es dizôrné po çoula

(Vos estoz dizôrné po çoula)

Riwaitant Il est dizôrné po çoula
Cåzants We/Jullie/Ze

speten ervan.

Nos estans dizôrnés po çoula Spijten => Speten

ijt => et

Atôtchîs Vos estoz dizôrnés po çoula
Riwaitants Is sont dizôrnés po çoula


Deujhinme troke[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li deujhinme troke des disrîlés ey erîlés viebes n' est nén li deujhinme pus grosse troke, mins bén li troejhinme. Contråvmint al prumire, li deujhinme a deus fonetikes rîles : .../iː/...-.../oː/...-.../oː/ eyet .../ʌʏ/...-.../oː/...-.../oː/.[7]

Disrîlés viebe (deujhinme troke erîlé) — Bieden (Fé on håynaedje)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/Je/Hij

bood de televisie

Dji rwaitive el televuzion Bied => Bood

ie => oo

Atôtchî To rwaitives el televuzion

(Vos rwaitîz el televuzion)

Riwaitant I rwaitive el televuzion
Cåzants We/Jullie/Ze

boden de televisie

Nos rwaiténs el televuzion Bieden => Boden

ie => o

Atôtchîs Vos rwaitîz el televuzion
Riwaitants Is rwaitént el televuzion
Disrîlés viebe (deujhinme troke) — Snuiven (nifter)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/U/Ze

snoof stank

Dji niftéve ene pufkene Snuijf => Snoof

uij => oo

Atôtchî To niftéves ene pufkene

(Vos niftez ene pufkene)

Riwaitant I niftéve ene pufkene
Cåzants We/Jullie/Ze

snoven stank

Nos nifténs ene pufkene Snuijven => Snoven

uij => o

Atôtchîs Vos niftîz ene pufkene
Riwaitants Is niftént ene pufkene
Disrîlés viebe (deujhinme troke) — Zweren (djurer ; ferdomer)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/Je/Hij zwoer nooit Dji n' ferdoméve måy Zweer => Zwoer

ee => oe

Atôtchî To n' ferdoméves måy

(Vos n' ferdomez måy)

Riwaitant I n' ferdoméves måy
Cåzants We/Jullie/Ze

zweren nooit

Nos n' n' ferdoméns måy Zweren => Zwoeren

e => oe

Atôtchîs Vos n' ferdomîz måy
Riwaitants Is n' ferdomént måy
Disrîlés viebe (deujhinme troke disrîlé) — Tijgen (endaler; comincî a fé ene sacwè)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/U/Ze

toog aan het voetbal

Dji cmincive a djouwer å fotbale Tijg => Toog

ij => oo

Atôtchî To cmincives a djouwer å fotbale

(Vos cmincîz a djouwer å fotbale)

Riwaitant I cmincive a djouwer å fotbale
Cåzants We/Jullie/Ze

togen aan het voetbal

Nos cmincéns a djouwer å fotbale Tijgen => Togen

ij => o

Atôtchîs Vos cmincîz a djouwer å fotbale
Riwaitants Is cmincént a djouwer å fotbale


Troejhinme troke[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li troejhinme troke des disrîlés viebes n' est nén li troejhinme pus grosse troke, mis bén l' deujhinme. Contråvmint azès deus prumires trokes, elle a deus categoreyes di fonetikes rîles, naçales eyet likides.[8]

Likide[candjî | candjî l’ côde wiki]

Naziå[candjî | candjî l’ côde wiki]

Les viebes naziås do troejhinme troke e neyerlandès, c' est les viebes k' ont des sons naziås. Ces sons cial sont troes cossoûnes. Houte di çoula, c' est les minmes ki les cis k' on-z uze e walon : [m] ; [n] eyet [ɲ].[8] Tot rwaitant ces viebes la, on pout co ricnoxhe deus dzo-categoreyes avou deus rîles fonetikes diferintes : -/ɪ/- .... -/ɔ/- .... -/ɔ/- u -/ɛ/- .... -/ɔ/- .... -/ɔ/-.

Disrîlés viebe (troejhinme troke naziåle) — Vinden (Trover)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/Je/Hij

vond vaak bankbiljetten naast het bank

Dji trovéve sovint des biyets dilé l' banke Vind => Vond

i => o

Atôtchî To trovéves sovint des biyets dilé l' banke

(Vos trovîz sovint des biyets dilé l' banke)

Riwaitant I trovéve sovint des biyets dilé l' banke
Cåzants We/Jullie/Ze

vonden vaak bankbiljetten naast het bank

Nos trovéns sovint des biyets dilé l' banke Vinden => Vonden

i => o

Atôtchîs Vos trovîz sovint des biyets dilé l' banke
Riwaitants Is trovént sovint des biyets dilé l' banke
Disrîlés viebe (troejhinme troke naziåle) — Zwemmen (Naedjî)
Pronos suddjets Fråzes e neyerlandès Fråzes e walon Rimarkes
Cåzant Ik/Je/Hij

zwem in het zwembad

Dji naedjive dins l' bassin d' naiviaedje Zwem => Zwom

e => o

Atôtchî To naedjives dins l' bassin d' naiviaedje

(Vos naedjîz dins l' bassin d' naiviaedje)

Riwaitant I naedjive dins l' bassin d' naiviaedje
Cåzants We/Jullie/Ze

zwommen in het zwembad

Nos naedjéns dins l' bassin d' naiviaedje Zwemmen => Zwommen

e => o

Atôtchîs Vos naedjîz dins l' bassin d' naiviaedje
Riwaitants Is naedjént dins l' bassin d' naiviaedje

Cwatrinme troke[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li cwantrinme troke des disrîlés viebes a 147 viebes ki l' shuvnut. Come li prumire troke, elle a soulmint ene fonetike rîle : .../eː/...-.../ɑ/...-.../aː/...-.../oː/....[9]

Cénkinme troke[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li cénkinme troke des disrîlés viebes a 179 viebes ki l' shuvnut. Ele rishonne foitmint al cwantrinme ey elle a soulmint ene fonetike rîle eto : .../eː/...-.../ɑ/...-.../a/...-.../e/....[10]

Shijhinme troke[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li shijhinme troke des disrîlés viebes a 172 viebes ki l' shuvnut. Elle a disk' asteure, come les ôtes trokes ecsepté l' deujhinme eyet l' troejhinme, ene fonetike rîle : .../a/...-.../u/...-.../a/....[11]

Setinme troke[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li setinme troke des disrîlés viebes est ene mitan come li cénkinme troke da Hendschel, obén come li troejhinme troke e francès, dj' ô bén k' i gn' a cwate categoreyes.[12]

Viebes di pozûcion[candjî | candjî l’ côde wiki]

Doen[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li viebe neyerlandès, doen, est principålmint uzé po (kécfeye, li viebe est tradujhî på maken). Mins nerén, li viebe, doen, vout ossi dire mete åk dins ene sacwè : [13]

Ze doet haar pen in haar pennenzak
Ele met 's pene dins 's ploumî

Hangen[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li viebe neyerlandès, hangen, est principålmint uzé po les råjhons dzeu : [13]

  • Cwand ene sacwè est pindowe.
De mantel hangt in het hal
Li paltot est pindou dins l' colidôr
  • Cwand on djin pindat ene sacwè.
Ik hang mijn hemd
Dji pind èm tchimijhe

Liggen[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li viebe neyerlandès, liggen, est principålmint uzé po les råjhons dzeu :[13]

  • Cwand ene sacwè obén on djin est coûtchî.
Mijn sleutels ligt op de kast
Èm clé est sol årmå
  • Cwand on djåze d' ene djeyografike pozûcion.
Texel ligt in provincie Noord-Holland
Texel est dins l' province d' Holande-Bijhrece
  • Cwand ene sacwè avou des pîs, des pates obén des rowes est coutcheye.
De vrachtwagen ligt op de A54
El tcherete est rivierseye sol A54

Lopen[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li viebe neyerlandès, lopen, est uzé cwand ene sacwè fôrme ene sôre di tchimwin[13]

De RJ45-connector loopt van de muur naar mijn laptop
Èl coide RJ45 va do meur disk' a mi laptop

Ophangen[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li viebe neyerlandès, ophangen, est uzé cwand on djin pindat ene sacwè so åk[14]. Li viebe, ophangen, est on spitron viebe :

Ik hang mijn hemd op de kleerhanger
Dji pind èm tchimijhe sol poite-lindje

Staan[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li viebe neyerlandès, staan, est principålmint uzé po les råjhons dzeu : [13]

  • Cwand on djin est di stampé, obén on djin est ene sadju.
Ik sta in de rij
Dji so dins l' rîlêye
  • Cwand on camaedje est di stampé.
Mijn fiets staat naast mij
Èm velo est di stampé a costé d' mi


  • Cwand on camaedje est so ses pî obén so ses pates.
De bank staat in de woonkamer
Li canapé est dins l' sålon
  • Cwand on camaedje a, å moens, ene rowe.
De auto staat in de garage
Li vweteure est dins l' gåraedje
  • Cwand i gn' a des scrijhaedjes, des fotografeyes so do papî, obén des fitchîs dins ene schayete USB.
Alle informatie staat op dit blaadpapier
Totes les infôrmåcions sont so 'ç papî

Zitten[candjî | candjî l’ côde wiki]

Li viebe neyerlandès, zitten, est principålmint uzé po les råjhons dzeu : [13]

  • Cwand on djin est ashî ene sadju.
Ik zit in de klas
Dji so ashî dins l' classe
  • Cwand on djin est dins ene estance.
Ze zit in een moeilijk parket
Elle est dins on ecramiaedje
  • Cwand on met ene sacwè dins åk, sins rwaitî si l' sacwè est bén rindjeye u nén.
Mijn schoolagenda zit in mijn boekentas
Èm djournå est dins 'm malete
  • Cwand on likide obén gåz est dins åk.
Er zit whisky in deze veldfles
I gn' a do wiski dins 'ç bidon

Referinces eyet sourdants[candjî | candjî l’ côde wiki]