Infinitif

Èn årtike di Wikipedia.

Po des linwincieusès racsegnes sol mot "infinitif", alez s' vey sol Wiccionaire

Definixha et egzimpes d' infinitif des cénk trokes Hendschel
minme sacwè avou les aidants viebes retourés

L' infinitif, c' est ene cogne do viebe k' on trouve après èn aidant viebe, dirî ene divancete, ou tot seu dins des fråzes sins sudjet ou dins l' sintake lomêye «codjowant infinitif».

I pout esse sustantivé (tot fjhant on novea djivion ou nén).

C' est les cawetes di codjowaedje di l' infinitif ki permetnut di rindjî les viebes e sacwants trokes (les trokes da Hendschel e rfondou walon).

Dins bråmint des lingaedjes do Coûtchant walon, l' infinitif riprezinte li viebe dins les motîs.

Egzimpes d' eployaedje di l' infinitif[candjî | candjî l’ côde wiki]

dirî èn aidant viebe[candjî | candjî l’ côde wiki]

Dji vôreu bén magnî
Cwand i fårè-z eraler, nos erirans tertos

dirî ene divancete[candjî | candjî l’ côde wiki]

Dj' a håsse di pixhî, såf vosse respet

tot seu, fôrmant ene troke sudjet[candjî | candjî l’ côde wiki]

Mete mi doet dins ene sifwaite emantchure, nonna, saiss !

sustantivaedje nén motelrece[candjî | candjî l’ côde wiki]

Loukîz a : «do» et a «å» dins l' Wiccionaire
Å-z ôre les djins, ci sereut lu l' coupåbe.

emantchaedjes a pårt[candjî | candjî l’ côde wiki]

Ci n' est nén lure ki l' solea fwait, c' est maker.

Sustantifs-viebes[candjî | candjî l’ côde wiki]

Loukîz a : «sustantif viebe»
dinner, soper, pårler

Codjowant infinitif[candjî | candjî l’ côde wiki]

Loukîz a : «Codjowant infinitif»
I lyi raetcha e vizaedje, pu prinde les djambes foû di s' cou.

Dins ene sintake vijhene, classike e francès, et des côps rprinjhe e walon, l' infinitif shût l' divancete «di».

Et lu di djurer ki ç' n' esteut nén lu.

E walon, on pout eployî l' infinitif insi sins l' divancete «di»

Et lu djurer ki ç' n' esteut nén lu.